Skip to content

Hjertevill

For joda, vi er igang igjen. Den endeløse turen min på en følelsesmessig Japp Spaceshot hvor jeg sitter fastspent og mulighetene for av- eller påstigning ikke finnes. Her er det bare å holde seg fast og bli med mens vi skytes opp og slippes rett ned igjen til alle tenkelige tider. Denne gangen er jeg helt på topp, på toppen der man bør ta masse bilder for å huske på hvor glad man var i det øyeblikket når etter hvert har blitt sluppet ned igjen. Kamera har jeg ikke, men blogg, det har jeg. Så derfor, et lite innlegg som jeg håper skal få meg til å smile igjen på dager hvor jeg føler at det er det siste jeg kommer til å gjøre. Dager hvor jeg har glemt grunnene til å smile, men også dager hvor jeg bare glemmer å smile. For nå, til tross for at jeg sitter på jobb, så sitter jeg faktisk og smiler både utenpå og inni meg. Det er nesten så jeg tror at hver eneste kunde som ringer inn hører smilet mitt gjennom røret.

Det er snart 3. september, det vil si at om under ei uke og en måned så er jeg endelig i Oslo igjen. Og Oslo = smil og godt humør her i gården. Åh, jeg føler meg nesten som en fnisete liten 14-åring, SÅ glad er jeg faktisk nå. Jeg har glemt alt om helgas dårlige humør for akkurat nå har alt det jeg gråt over blitt utsletta og glemt. Alt er bra igjen nå. Så, er det flere av dere fine som smiler i kor med meg for tiden?

Ps: Skal legge til bilde når jeg kommer hjem! Bildeløst = kjedelig, det er jeg klar over.

Ps2: Humøret ble enda bedre da jeg kom hjem, men hvorfor skal jeg la være hemmelig en stund. Fant heller ikke noe bilde som beskriver godt nok hvor bra humøret mitt er og derfor legger jeg heller inn den herlige videoen til Teenage Dream med Katy Perry. Vet ikke med dere, men jeg liker den i alle fall!

Advertisements

%d bloggers like this: