Skip to content

Hjertevill

Jeg har ikke så mye å si, poenget med dette innlegget er egentlig bare å takke for alle snille ord dere har kommet med. Så langt i dag har jeg faktisk ikke grått, men nå som jeg er hjemme og det er stille i huset kjenner jeg nesten umiddelbart at tårene begynner å trenge på. Skoledagen gikk greit, så lenge det er ting som opptar tankene mine går det greit, greia er bare at jeg ikke kan stoppe opp. Så fort jeg kommer hjem fra skolen er det som et løp. Inn døra, av med skoene, inn på stua, opp med pcen og på med første og beste tv-serie eller lignende jeg har, hva som helst for å holde tankene okkupert med noe annet. Det må gå slag i slag, for de få sekundene jeg får hvor tankene kan gjøre hva de vil kjenner jeg det. Det hullet i magen hvor alt godt dras ut av meg.

711c3da2b70916df989c4c70ee61bfff_large

Jeg skal komme over dette, og komme tilbake med litt bedre ting. Jeg trenger bare litt tid først. Takk igjen til alle dere fine med ord som får meg til å gråte, le, tenke eller smile. Dere gjør alle dagen lettere på hver deres måte, enten med trøst, medfølelse eller bare det at jeg vet at jeg ikke er den første som har hatt det sånn på grunn at et kjæledyr.

Advertisements

%d bloggers like this: