Skip to content

Hjertevill

I natt skulle jeg ønske noen gliste med tannkremtenner til meg mens jeg pusset tennnene. Jeg skulle ønske smilte til meg, strøk meg over kinnet og fjernet håret som falt ned i fjeset mitt, samtidig som vi lå i senga og så hverandre langt inn i øynene uten å si et eneste ord. Jeg skulle smilt tilbake og gitt han et sånn lite og søtt kyss som lager sånn fin liten lyd. Og han skulle smilt tilbake igjen før han hadde sagt sånn akkurat passe stille at han elsker meg. Og jeg skulle hvisket det tilbake og kjent det varme langt inne i magen min, som en egen liten ovn på innsiden. Jeg skulle ønske at noen la hendene rundt meg og klemte meg hardt inntil seg så jeg ikke skulle fryse. At noen la den ene foten sin oppå mine fordi jeg alltid fryser på føttene,  noe han allerede hadde visst og gjorde det som en ren selvfølge. Jeg skulle fnist litt i det han gjorde det, og han skulle visst akkurat hvorfor. Og vi skulle sagt god natt før han kysset meg bak i nakken og blåste på akkurat samme plassen etterpå.

Etter en liten halvtime skulle en av oss spurt «sover du?». Den andre skulle ledd og sagt «nei, gjør du?». Så hadde begge ledd og jeg skulle snudd meg mot ham. Han skulle smilt til meg og sett meg inn i øynene igjen. Sånn skulle vi ligget i til i 6-tiden på morgenen og snakket om alt vi måtte tenke på. Stort og smått, langt og kort, trist og artig. Så skulle vi sett på klokken og innsett at den var alt for mye. Da skulle han kysset meg på den måten med fin lyd og vi skulle lagt oss. Det skulle vært så forferdelig fint.

(flickr)

Advertisements

%d bloggers like this: