Skip to content

Hjertevill

Jeg er nok en gang så mett at jeg er sint på meg selv. Sint fordi jeg kjedespiser, det vil si at jeg spiser fordi jeg kjeder meg, fordi jeg ikke finner noe bedre å gjøre. Dette er det verste som finnes og det verste jeg vet, men likevel klarer jeg ikke å stoppe meg selv i å putte noe i munnen. Jeg blir nesten kvalm av tanken på alt jeg har hatt i meg og føler meg som den største idioten på hele jorda. Er du ikke sulten, så la vær å spis, hvor vanskelig kan det være? Kan noen være så snille å lære meg hvordan å kutte ut denne uvanen? Jeg blir sint når jeg ser meg selv i speilet og ser hvordan jeg har latt meg bli. Hvordan jeg har latt den kroppen jeg hadde forfalle til noe jeg ikke liker eller klarer å være fornøyd med, noe jeg rett og slett hater å måtte se på. Jeg vet godt at det ikke er meningen å kjenne tårene presse på av sitt eget speilbilde. Jeg vet også godt hva som må til og jeg vet at jeg har klart det før, jeg skjønner rett og slett ikke hva som stopper meg.

Jeg er sint og har lyst til å si at gutter er idioter, mest fordi jeg ikke har en selv. Jeg er sint fordi ferien snart er over og jeg ligger milevis langt bak med leksene. Jeg er sint fordi jeg kranglet med mamma i dag om det som egentlig ikke var noe. Jeg er sint fordi klærne mine fortsatt ligger i Trondheim. Jeg er sint fordi jeg skal ut i morgen, for tredje helg på rad, noe som ikke hjelper kroppen min på noe vis. Jeg er sint på Facebook som er helt på trynet. Jeg er sint på etterveksten som fortsatt vises til tross for at jeg farget håret i dag. Jeg er sint på dataen som henger seg opp annenhvert minutt. Jeg er sint på meg selv fordi jeg er en tosk som går rundt og er sint. Dårlig innlegg, dårlig tidspunkt, dårlige tanker og dårlige idéer. Vi snakkes i morgen.

Advertisements

%d bloggers like this: