Skip to content

Hjertevill

I dag fikk jeg et slag i fjeset da det ble snakk om personer som blogger her i byen og tre personer jeg ikke har fortalt det til og dermed ikke trodde visste om min, nevnte meg. Først kjente jeg rødfargen begynte å spre seg rundt i fjeset og den første tanken som slo meg var «faen!». Det gjør meg ikke noe at folk i Oslo, Trondheim og andre byer rundt om i landet leser bloggen min, men når det er folk her i byen blir jeg med ett skikkelig nervøs og føler meg i stand til å trykke slett-knappen for bloggen min og alle mine innlegg når som helst! På den andre siden er det å skrive noe som gjør meg avslappet og jeg kunne skrevet så lange innlegg at ingen hadde orket å lese i hele tatt. I ett innlegg kunne jeg skrevet om absolutt alt jeg har tenkt på denne dagen, men selvfølgelig lar jeg være i og med at det ville vært et eneste stort rot.


Rot er vel også et ganske passende ord når det kommer til hva jeg føler om morgendagen. Jeg vet jeg har lekser som ikke er gjort og en prøve som ikke er øvd til. Ille. Kan noen vennligst fortelle meg hvor det ble av motivasjonen til å gjøre lekser? Det er som om den er fullstendig forsvunnet i alle andre fag enn norsk hvor jeg vil gjøre det bra. Veldig logisk med tanke på at norsk er det faget vi skal ha i to år til og som jeg kunne brydd meg ganske så lite om nå. I et forsøk på å i det minste lese gjennom kapitlet én gang legger jeg meg, god natt!

Advertisements

%d bloggers like this: