Skip to content

Hjertevill

Jeg er fæl til å sitte oppe og tenke når det begynner å nærme seg morgen igjen. I slike stunder er det selvfølgelig alle livets store spørsmål som surrer rundt i hodet mitt. Kjærlighet, meningen med alt, osv. Jeg innser at jeg snart har klart meg som singel i ett år, men at jeg ikke helt husker hvordan det var i «før kjæreste-tiden». Det er som om alt bare.. går videre, selv om du egentlig ikke henger med på lasset. Folk forandrer seg selv om du forventer at de skal forbli de samme. Jeg innbiller meg selv at jeg ikke har forandret meg i hele tatt og er den samme som jeg var for ett år siden. Selvsagt skjønner jeg også at dette ikke er tilfellet og at jeg sannsynligvis har forandret meg like mye som alle andre har.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en selvopptatt tosk som ikke hadde øyne for andre enn meg selv, på den måten ville alle forventninger vært til meg selv og sjansen for å putte meg i en situasjon hvor andre har makten til å skuffe meg ville vært minimal. Dessverre er jeg av den type tosk som har alt for høye forventninger til alt og alle og ender opp med skuffelse flere ganger enn nødvendig, å lære av sine feil er ikke en mulighet. Det som driver meg er håpet om å en dag finne den som ikke skuffer meg, eller i det minste lærer meg å senke forventningene mine og ta ting som de faktisk er, å innse sannheten er vel andre ord for det akkurat samme. Jeg har også et ønske om å bli noe, noe som gjør både meg og foreldrene mine stolt. Et ønske om å utnytte de mulighetene jeg vet jeg har, i stedet for å sløse de bort på utallige timer med cs, tv-serier og msn. Jeg vil finne flere ting jeg kan legge i haugen over ting som holder meg gående, ting som gjør at jeg hadde et ønske om å gjøre 2009 til et bedre år enn hva 2008 var. Derfor lurer jeg på, hva er det som driver deg? Hva er det som gjør at du vil bli mer enn du allerede er og nå lengre enn du allerede er kommet?


Svært så filosofisk og seriøs i kveld.

Reklamer

%d bloggere like this: