Skip to content

Hjertevill

Herregud for et liv jeg har. Vorset kom seg ut av huset akkurat i tide til at vennene mine slapp å møte på dem. Lukta hang selvfølgelig fortsatt igjen, men det var det nokså lite å gjøre med. Noe av det første jeg legger merke til når jeg begynner å rydde litt etter de er dette:


Dette.


Og
dette! Noen har tydeligvis klart den bragden å søle KLOR på teppet vårt! Ikke spør meg hvordan, jeg var ikke hjemme på det gitte tidspunkt. Nok om det. Over til selve pepperkakene, som også var grunnen til at kvelden i hele tatt ble noe av. Noen ble veldig vellykket


Andre ble ikke det.


Pepsi og pepperkakedeig. Hvorfor? Sitat: «Nånn gang syns æ synd på mat som e alein» Pepsiskvetten var alene, derfor ble det puttet deig i, deigen var alene som deig, derfor ble det puttet i enda en deigklump. Resultat, lite fristende hvertfall.


To av besøket + meg, ei bak kameraet såklart. Må vel konkludere med at kvelden var artig. Til tross for at med en gang besøket var ute av døra hører jeg stemmer igjen! Siden det ikke var sjans i havet for at mamma og gjengen hadde bestemt seg for å starte nach hjemme hos oss, og i tillegg så tidlig måtte jeg ned og se. Hva er det som møter meg? Middelaldrende, full mann som står i bare bokseren. Nei, dette er ikke begynnelsen på ei historie som er alt for ekkel til å legge ut. Greia var at buksa hans hadde raknet da han danset og måtte repareres. Mamma satt derfor ved symaskina. Jeg tok på meg ansvaret som underholdning imens og viste fram pepperkaker, sa de kunne få ta med seg den største(se på det første pepperkake-bildet og dere skjønner hvilken det er) tilbake på julebordet og dere tror ikke de faktisk gjorde det? Vel, jo, det gjorde de. Forventer bilder av pepperkaka på facebook i morgen!

Advertisements

%d bloggers like this: