Skip to content

Hjertevill

Har endelig kommet hjem fra superlan. Hvordan en gjeng jenter kan være så frekke med hverandre, men fortsatt være så gode venner aner ikke jeg hvordan vi får til, men det funker og vi har det til tider dritartig med det. Til tross for hvor moro det er, er det nå helt fantastisk godt å komme hjem og å være alene igjen. Trives godt i mitt eget selskap egentlig.

Akkurat nå sitter jeg med tårer på øynene og er helt på kanten til å gråte. Grunnen er at pc’en som jeg egentlig bruker ikke vil starte eller gi noe livstegn fra seg i hele tatt og det har den ikke gjort siden natt til lørdag! I tillegg er det på den dataen jeg har absolutt ALT! Alle bildene, all musikken, alt! Jeg tuller ikke engang når jeg sier at hvis jeg mister bildene kommer jeg til å gråte så det renner av meg. De er alle minnene jeg har fra en tid hvor alt bortsett fra én ting var på trynet. Jeg er nervøs, jeg er redd, jeg er lei meg og jeg er irritert på meg selv for å være så dum at jeg ikke har noen slags backup av bildene.

Advertisements

%d bloggers like this: